أَلَا يَاللَّه بِنَظْرَةْ مِنَ العَيْنِ الرَّحِيمَةْ
تُدَاوِي كُلَّ مَا بِي مِنْ أَمْرَاضٍ سَقِيمَةْ
O Allah, [jeg ber deg om] et blikk fra ditt barmhjertige øye
Som helbreder alle de svekkende sykdommene i meg.
أَلَا يَاصَاحْ يَاصَاحْ لَاتَجْزَعْ وَتَضْجَرْ
وَسَلِّمْ لِلمَقَادِيرْ كَي تُحْمَدْ وَتُؤْجَرْ
Å venn, ikke vær engstelig og irritert,
og underkast deg skjebnene så du blir rost og belønnet.
وَكُنْ رَاضِي بِمَا قَدَّرَ المَوْلَى وَدَبَّرْ
وَلَا تَسْخَطْ قَضَا الله رَبِّ العَرْشِ الأَكْبَرْ
Og vær fornøyd med det Herren bestemmer og styrer,
og ikke misfornøyd med Allahs bestemmelse, Herren av den største tronen.
وَكُنْ صَابِرْ وَشَاكِرْ (أَلَا يَاللَّه بِنَظْرَةْ)
Og vær tålmodig og takknemlig
تَكُنْ فَائِـــزْ وَظَافِرْ (أَلَا يَاللَّه بِنَظْرَةْ)
Du vil være vellykket og triumferende
وَمِنْ أَهْلِ السَّرَائِرْ (أَلَا يَاللَّه بِنَظْرَةْ)
Og av hemmelighetenes folk
رِجَالُ اللهِ مِنْ كُلِّ ذِي قَلْبٍ مُنَوَّرْ
مُصَفَّى مِنْ جَمِيعِ الدَّنَسْ طَيِّبْ مُطَهَّرْ
Allahs folk, innehaverne av lysende hjerter,
renset for all urenhet, ren og upåvirket.
وَذِي دُنْيَا دَنِيَّةْ حَوَادِثْهَا كَثِيرَةْ
وَعِيشَتْهَا حَقِيرَةْ وَمُدَّتْهَا قَصِيرَةْ
Og denne lave verden: dens ulykker er mange,
dens liv er ubetydelig, og dens tid er kort.
وَلَايَحْرِصْ عَلَيْهَا سِوَى أَعْمَى البَصِيرَةْ
عَدِيمِ العَقْلِ لَوْ كَانَ يَعْقِلْ كَانَ أَفْكَرْ
Bare noen hvis indre syn er blind søker den,
hans intellekt er ikke-eksisterende, hadde han brukt sin intellekt ville han vært mer reflektert.
تَفَكَّرْ فِي فَنَاهَا (أَلَا يَاللَّه بِنَظْرَةْ)
Han ville reflektere over dens forgjengelighet
وَفِي كَثْرَةْ عَنَاهَا (أَلَا يَاللَّه بِنَظْرَةْ)
Og overfloden av dens vanskeligheter
وَفِي قِلَّةْ غِنَاهَا (أَلَا يَاللَّه بِنَظْرَةْ)
Og hvor lite rikdom utgjør
فَطُوبَى ثُمَّ طُوبَى لِمَنْ مِنْهَا تَحَذَّرْ
وَطَلَّقْهَا وَفِي طَاعَةِ الرَّحْمٰنِ شَمَّرْ
Så heldig og lykkelig er han som er forsiktig med den,
skiller seg fra den, og går i gang med å gjøre al-Rahmāns bud.
أَلَاْ يَا عَيْنْ جُودِي بِدَمْعٍ مِنْكِ سَائِلْ
عَلَى ذَاكَ الحَبِيبِ الَّذِي قَدْ كَانَ نَازِلْ
Å mine øyne, send rikelig med tårer
for den elskede som pleide å bo her.
مَعَانَا فِي المَرَابِعْ وَأَصْبَحْ سَفْرَ رَاحِلْ
وَأَمْسَى القَلبُ وَالبَالْ مِنْ بَعدِهْ مُكَدَّرْ
blant oss i engene, men som nå har dratt,
etterlater hjertet og sinnet fylt med sorg i den mørke natten!
وَلَكِنْ حَسْبِيَ الله (أَلَا يَاللَّه بِنَظْرَةْ)
Men Allah vil være nok for meg
وَكُلُّ الأَمْرِ لِلَّه (أَلَا يَاللَّه بِنَظْرَةْ)
og alt er Hans å befale
وَلَا يَبْقَى سِوَى اللَّه (أَلَا يَاللَّه بِنَظْرَةْ)
og intet varer utenom Allah
عَلَى البَشَّارْ جَادَتْ سَحَائِبْ رَحْمَةِ البَرّ
وَحَيَّاهُمْ بِرَوحِ الرِّضَا رَبِّي وَبَشَّرْ
Må nådens skyer fra den mest vennlige regne ned på Bashshār
og min Herre hilse på dem og bringe dem glede, nyheter om Hans velvilje.
بِهَا سَادَاتُنَا وَالشُّيُوخُ العَارِفُونَا
وَأَهْلُونَا وَأَحْبَابُ قَلْبِي نَازِلُونَا
Og likeledes for våre mestere, våre lærere og de lærde,
våre familier og kjære, og alle som bor i mitt hjerte;
وَمَنْ هُمْ فِي سَرَائِرْ فُؤَادِي قَاطِنُونَا
بِسَاحَةْ تُربُهَا مِنْ ذَكِيِّ المِسْكِ أَعْطَرْ
De som er i mitt innerste hjerte.
Må de leve evig på den sletten hvis støv er mer duftende enn ren musk.
مَنَازِلْ خَيْرِ سَادَةْ (أَلَا يَالله بِنَظْرَةْ)
Gravene til de beste av mestere,
لِكُلِّ النَّاسْ قَادَةْ (أَلَا يَالله بِنَظْرَةْ)
lederne av hele menneskeheten,
مَحَبَّتْهُمْ سَعَادَةْ (أَلَا يَالله بِنَظْرَةْ)
å elske dem er ekte lykke!
أَلَا يَابَخْتَ مَنْ زَارَهُمْ بِالصِّدْقِ وَانْدَرْ
إِلَيْهِمْ مُعْتَنِي كُلُّ مَطْلُوبُهْ تَيَسَّرْ
Lykkelige er de som besøker dem oppriktig,
og som lover dem å streve, så alt de søker blir gitt dem.