De hvis omtale er vår trøst i mørket

og et lys for oss blant denne skapelsen

Dere har bosatt dere i mitt hjerte. Ved skapelsens Herre

og dere er mitt mål og det ytterste av mine mål

Vil dere ikke da velsigne meg med den rene kjærlighetsdrikken

og vil dere gi meg de edleste av stasjoner

Jeg er deres tjener, å folk av sann lojalitet

og i nærheten av dere er min behandling og kur

Ikke gjør meg syk ved lange perioder av avstand

og velsign meg med forening, selv om i en drøm

Jeg dør og lever på deres kjærlighet

og min ydmykhet ligger foran dere og min ære er gjennom dere

Min sjels fred er håpet om deres nærhet

og min besluttsomhet og min jakt på dere er evig

Jeg har ikke levd hvis mitt hjerte bor

på avstand fra sitt folk og sitt hjemland

Og de hvis kjærlighet har bebodd mitt hjerte

og dekket alle mine bein

Når omtalen av den elskede passerer mitt hjerte

og dalen av kløften og de sanddynene

det svaier som den fuktige stokken

og skjelver fra sin kjærlighet og lengsel

Jeg vil dø uten å ha besøkt den gårdsplassen

og de teltene som inneholder all lykke

Jeg har ikke nærmet meg, en eneste dag, med de som nærmet seg

for å kysse ansiktet og drikke vinen

Hvis dette er tilfelle, hvor stor er min fremmedgjøring?

Hvor lang er min sorg og hvordan er min ulykke

Jeg har vakre meninger om at jeg vil være nær dere

til min Herre og min Tilstrekkelighet, å student

Kanskje Allah vil helbrede smerten av å bli avvist

gjennom forening med de elskede og å løsne lenkene

For min Herre er Barmhjertig, Generøs og Kjærlig

Han gir generøst til hvem han vil med oppnåelse