أَلَا يَاللَّه بِنَظْرَة
Søkjer eit blikk frå Allah
أَلَا يَاللَّه بِنَظْرَةْ مِنَ العَيْنِ الرَّحِيمَةْ
تُدَاوِي كُلَّ مَا بِي مِنْ أَمْرَاضٍ سَقِيمَةْ
O Allah, [eg ber Deg om] eit blikk frå Ditt miskunnsame Auge
Som lækjer alle dei svekkande sjukdomane i meg.
separator
أَلَا يَاصَاحْ يَاصَاحْ لَاتَجْزَعْ وَتَضْجَرْ
وَسَلِّمْ لِلمَقَادِيرْ كَي تُحْمَدْ وَتُؤْجَرْ
Å ven, ikkje ver uroleg og irritert,
og underkast deg dekreta så du blir prisa og løna.
وَكُنْ رَاضِي بِمَا قَدَّرَ المَوْلَى وَدَبَّرْ
وَلَا تَسْخَطْ قَضَا الله رَبِّ العَرْشِ الأَكْبَرْ
Og ver nøgd med det Herren fastset og styrer,
og ikkje misnøgd med Allahs dekret, Herren av den største Trona.
وَكُنْ صَابِرْ وَشَاكِرْ (أَلَا يَاللَّه بِنَظْرَةْ)
Og ver tålmodig og takksam
تَكُنْ فَائِـــزْ وَظَافِرْ (أَلَا يَاللَّه بِنَظْرَةْ)
Du vil bli suksessrik og triumferande
وَمِنْ أَهْلِ السَّرَائِرْ (أَلَا يَاللَّه بِنَظْرَةْ)
Og av folket med løyndomar
رِجَالُ اللهِ مِنْ كُلِّ ذِي قَلْبٍ مُنَوَّرْ
مُصَفَّى مِنْ جَمِيعِ الدَّنَسْ طَيِّبْ مُطَهَّرْ
Allahs folk, dei som har lysande hjarte,
reinsa for all ureinleik, reine og upolluerte.
وَذِي دُنْيَا دَنِيَّةْ حَوَادِثْهَا كَثِيرَةْ
وَعِيشَتْهَا حَقِيرَةْ وَمُدَّتْهَا قَصِيرَةْ
Og denne låge verda: hennar ulukker er mange,
hennar liv er småleg, og hennar tid er kort.
وَلَايَحْرِصْ عَلَيْهَا سِوَى أَعْمَى البَصِيرَةْ
عَدِيمِ العَقْلِ لَوْ كَانَ يَعْقِلْ كَانَ أَفْكَرْ
Berre nokon som er blind på innsida søkjer henne,
hans intellekt er ikkje-eksisterande, hadde han brukt intellektet sitt ville han vore meir ettertenksam.
تَفَكَّرْ فِي فَنَاهَا (أَلَا يَاللَّه بِنَظْرَةْ)
Han ville reflektert over hennar forgjengeligheit
وَفِي كَثْرَةْ عَنَاهَا (أَلَا يَاللَّه بِنَظْرَةْ)
Og overfloda av hennar vanskar
وَفِي قِلَّةْ غِنَاهَا (أَلَا يَاللَّه بِنَظْرَةْ)
Og kor lite rikdom utgjer
فَطُوبَى ثُمَّ طُوبَى لِمَنْ مِنْهَا تَحَذَّرْ
وَطَلَّقْهَا وَفِي طَاعَةِ الرَّحْمٰنِ شَمَّرْ
Så heldig og glad er han som er varsam med henne,
skil seg frå henne, og går i gang med å gjere al-Rahmāns bod.
أَلَاْ يَا عَيْنْ جُودِي بِدَمْعٍ مِنْكِ سَائِلْ
عَلَى ذَاكَ الحَبِيبِ الَّذِي قَدْ كَانَ نَازِلْ
Å augo mine, send rikeleg med tårer
for den kjære som pleidde å bu her.
مَعَانَا فِي المَرَابِعْ وَأَصْبَحْ سَفْرَ رَاحِلْ
وَأَمْسَى القَلبُ وَالبَالْ مِنْ بَعدِهْ مُكَدَّرْ
mellom oss i engene, men som no har reist,
og etterlét hjartet og sinnet fylt med sorg i den mørke natta!
وَلَكِنْ حَسْبِيَ الله (أَلَا يَاللَّه بِنَظْرَةْ)
Men Allah vil vere nok for meg
وَكُلُّ الأَمْرِ لِلَّه (أَلَا يَاللَّه بِنَظْرَةْ)
og alt er Hans å kommandere
وَلَا يَبْقَى سِوَى اللَّه (أَلَا يَاللَّه بِنَظْرَةْ)
og ingenting varer utanom Allah
عَلَى البَشَّارْ جَادَتْ سَحَائِبْ رَحْمَةِ البَرّ
وَحَيَّاهُمْ بِرَوحِ الرِّضَا رَبِّي وَبَشَّرْ
Må skyer av miskunn frå Den Mest Vennlege regne ned over Bashshār
og min Herre helse og bringe dei glede, nyhende om Hans gode velvilje.
بِهَا سَادَاتُنَا وَالشُّيُوخُ العَارِفُونَا
وَأَهْلُونَا وَأَحْبَابُ قَلْبِي نَازِلُونَا
Og likeeins for våre herrar, våre lærarar og dei kunnskapsrike,
våre familiar og kjære, og alle som bur i hjartet mitt;
وَمَنْ هُمْ فِي سَرَائِرْ فُؤَادِي قَاطِنُونَا
بِسَاحَةْ تُربُهَا مِنْ ذَكِيِّ المِسْكِ أَعْطَرْ
Dei som er i mitt inste hjarte.
Må dei leve evig på den sletta som har jord meir velluktande enn rein musk.
مَنَازِلْ خَيْرِ سَادَةْ (أَلَا يَالله بِنَظْرَةْ)
Graver til dei beste av herrar,
لِكُلِّ النَّاسْ قَادَةْ (أَلَا يَالله بِنَظْرَةْ)
leiarane for heile menneskeslekta,
مَحَبَّتْهُمْ سَعَادَةْ (أَلَا يَالله بِنَظْرَةْ)
å elske dei er sann lukke!
أَلَا يَابَخْتَ مَنْ زَارَهُمْ بِالصِّدْقِ وَانْدَرْ
إِلَيْهِمْ مُعْتَنِي كُلُّ مَطْلُوبُهْ تَيَسَّرْ
Lukkeleg er dei som besøker dei ærleg,
og som lovar dei å streve, så alt dei søker blir gjeve til dei.