هُوَ النُورُ يَهْدِي الْحَائِرِينَ ضِيَاؤُهُ
وَفِي ٱلْحَشْرِ ظِلُّ ٱلْمُرْسَلِينَ لِوَاؤُهُ
Han er lyset som leier dei forvirra med sin glans
Og på Samlingsdagen er sendeboda sitt banner hans skugge
تَلَقَّى مِنَ ٱلْغَيْبِ ٱلْمُجَرَّدِ حِكْمَةً
بِهَا أَمْطَرَتْ فِي ٱلْخَافِقَيْنِ سَمَاؤُهُ
Han mottok frå det usette ei visdom
Med den regna hans himmel over dei to horisontane
وَمَشْهُودُ أَهْلِ ٱلْحَقِّ مِنْهُ لَطَائِفٌ
تُخَبِّرُ أَنَّ ٱلْمَجْدَ وَٱلشَّأْوَ شَأْوُهُ
Og den vitna sanninga frå han er finurleg
Som fortel at ære og ambisjon er hans ambisjon
فَلِلَّهِ مَا لِلْعَيْنِ مِنْ مَشْهَدِ ٱجْتِلَى
يَعِزُّ عَلَى أَهْلِ ٱلْحِجَابِ ٱجْتِلَاؤُهُ
For Gud, kva auga vitnar er eit syn
Vanskeleg for dei tilslørte å oppfatte
أَيَا نَازِحًا عَنِّي وَمَسْكَنُهُ ٱلْحَشَا
أَجِبْ مَنْ مَلَا كُلَّ ٱلنَّوَاحِي نِدَاؤُهُ
Å du som er fjern frå meg, men hans bustad er i mitt hjarte
Svar den som sitt kall fyller alle retningar
أَجِبْ مَنْ تَوَلَّاهُ ٱلْهَوَى فِيكَ وَٱمْضِ فِي
فُؤَادِيَ مَا يَهْوالْ هَوَ وَيَشَاؤُهُ
Svar den som lidenskapen har teke over i deg og gå vidare
I mitt hjarte kva enn kjærleiken ønskjer og ynskjer
بَنَى ٱلْحُبُّ فِي وَسْطِ ٱلْفُؤَادِ مَنَازِلًا
فَلِلَّهِ بَانٍ فَاقَ صُنْعًا بِنَاؤُهُ
Kjærleiken har bygd i midten av hjartet bustader
Så for Gud, ein byggar som overgår i handverk
بِحُكْمِ ٱلْوَلَا جَرَّدْتُ قَصْدِي وَحَبَّذَا
مَوَالٍ أَرَاحَ ٱلْقَلْبَ مِنْهُ وَلَاؤُهُ
Ved truskapens regel har eg avkledd mi hensikt, og kor herleg
Er dei allierte som sin truskap har trøysta hjartet
مَرِضْتُ فَكَانَ ٱلذِّكْرُ بُرْاءً لِعِلَّتِي
فَيَ حَبَّذَا ذِكْرَا لِقَلْبِي شِفَاؤُهُ
Eg blei sjuk, og minne var ei kur for mi plage
Så kor herleg er minnet som lækjer mitt hjarte
إِذَا عَلِمَ العُشَّاقُ دَاءِ فَقُلْ لَهُمْ
فَإِنَّ لِقَى أَحْبَابِ قَلْبِي دَوَاؤُهُ
Om elskarane visste om plaga, fortel dei
For møtet med mine hjartas kjære er dens kur
أَيَا رَاحِلًا بَلِّغْ حَبِيبِي رِسَالَةً
بِحَرْفِ مِنَ الأَشْوَاقِ يَحْلُو هِجَاؤُهُ
Å reisande, overbring ei melding til min kjære
Med eit brev av lengsel som søttar stavinga
وَهَيْهَاتَ أَنْ يَلْقَى الْعَذُولُ إِلَى الْحَشَا
سَبِيلًا سَوَاءٌ مَدْحُهُ وَهِجَاؤُهُ
Og langt unna er det at kritikaren finn ein veg til hjartet
Enten i ros eller kritikk
فُؤَادِي بِخَيْرِ الْمُرْسَلِينَ مُوَلَّعٌ
وَأَشْرَفُ مَا يَحْلُو لِسَمْعِي ثَنَاؤُهُ
Mitt hjarte er forelska i den beste av sendebod
Og det mest heiderlege som gleder mitt øyre er hans ros
رَقَى فِي الْعُلَى وَالْمَجْدِ أَشْرَفَ رُتْبَةٍ
بِمَبْدَاهُ حَارَ الْخَلْقُ كَيْفَ انْتِهَاؤُهُ
Han steig i høgdene og ære til den mest edle rang
I hans opphav undra skapelsen korleis hans ende ville vere
أَيَا سَيِّدِي قَلْبِي بِحُبِّكَ بَاؤِحٌ
وَطَرْفِيَ بَعْدَ الدَّمْعِ تَجْرِي دِمَاؤُهُ
Å min herre, mitt hjarte er avslørt med din kjærleik
Og mine auge, etter tårer, renn med blod
إِذَا رُمْتُ كَتْمَ الحُبِّ زَادَتْ صَبَابَتِي
فَسِيَّانِ عِنْدِي بَثُّهُ وَخَفَاؤُهُ
Om eg prøvde å skjule kjærleik, auka min lengsel
Så det er det same for meg om det er avslørt eller skjult
أَجِبْ يَا حَبِيبَ الْقَلْبِ دَعْوَةَ شَيِّقٍ
شَكَا لَفْحَ نَارٍ قَدْ حَوَتْهَا حَشَاؤُهُ
Svar, å hjartets kjære, kallet til den lengtande
Som klaga over den brennande elden som hans hjarte inneheldt
وَمُرْطَيْفَكَ الْمَيْمُونَ فِي غَفْلَةِ الْعِدَا
يَمُرُّ بِطَرْفٍ زَادَ فِيكَ بُكَاؤُهُ
Og beordra ditt velsigna blikk i fiendens gløymsle
Å passere med eit blikk som auka din gråt
لِيَ ٱللَّهُ مِنْ حُبٍّ تَعَسَّرَ وَصْفُهُ
وَلِلَّهِ أَمْرِي وَٱلْقَضَاءُ قَضَاؤُهُ
Ved Gud, frå ein kjærleik som er vanskeleg å beskrive
Og til Gud høyrer mi sak, og dekretet er Hans dekret
فَيَـٰرَبِّ شَرِّفْنِي بِرُؤْيَةِ سَيِّدِي
وَأَجْلِ صَدَى ٱلْقَلْبِ ٱلْكَثِيرِ صَدَاؤُهُ
Å Herre, ære meg med synet av min herre
Og klar ekkoet av hjartet, som har mykje resonans
وَبَلِّغْ عَلِيًّ مَا يَرُومُ مِنَ ٱلْلِّقَا
بِأَشْرَفِ عَبْدٍ جُلُّ قَصْدِي لِقَاؤُهُ
Og gje Ali det han ønskjer frå møtet
Med den mest heiderlege tenaren, mitt ultimate mål er hans møte
عَلَيْهِ صَلَاةُ ٱللَّهِ مَاهَبَّتِ ٱلصَّبَا
وَمَا أَطْرَبَ ٱلْحَادِي فَطَابَ حُدَاؤُهُ
Over han vere Guds bøner så lenge austvinden bles
Og så lenge songarens song gleder og hans melodi gleder
مَعَ ٱلْآلِ وَلْاَ صْحَابِ مَا قَالَ مُنْشِدٌ
هُوَ ٱلنُّورُ يَهْدِي ٱلْحَائِرِينَ ضِيَاؤُهُ
Med familien og følgjesvennene, så lenge ein songar seier
Han er lyset som leier dei forvirra med sin glans