يَا عَالِمَ السِّرِّ مِنَّا
لَا تَهْتِكِ السِّتْرَ عَنَّا
Å, du som kjenner vår indre tilstand,
ikkje avslør oss
وَعَافِنَا وَاعْفُ عَنَّا
وَكُنْ لَنَا حَيْثُ كُنَّا
Gje oss lette og tilgje oss
og ver med oss kvar vi er
يَارَبِّ يَـا عَـالِـمَ الحَـالْ
إِلَيْكَ وَجَّهْتُ الآمَـالْ
Min Herre, kjenner av alle tilstandar,
til deg retter eg alle håp
فَامْنُنْ عَلَيْنَا بِالإِقْبَالْ
وَكُنْ لَنَا وَاصْلِحِ البَالْ
Skjenk oss din guddommelege merksemd,
ver med oss, og rett tankane
يَا عَالِمَ السِّرِّ مِنَّا
لَا تَهْتِكِ السِّتْرَ عَنَّا
Å, du som kjenner vår indre tilstand,
ikkje avslør oss
وَعَافِنَا وَاعْفُ عَنَّا
وَكُنْ لَنَا حَيْثُ كُنَّا
Gje oss lette og tilgje oss
og ver med oss kvar vi er
ياَرَبِّ يَارَبَّ الأَرْبَابْ
عَبْدُكْ فَقِيرُكْ عَلَى البَابْ
Min Herre, å Herre over herrar!
Din slave og fattige står ved døra
أَتَى وَقَدْ بَتَّ الأَسْبَابْ
مُسْتَدْرِكًا بَعْدَ مَا مَالْ
Han har kome etter å ha brote alle andre band
søker å rette opp etter å ha villa seg bort
يَا عَالِمَ السِّرِّ مِنَّا
لَا تَهْتِكِ السِّتْرَ عَنَّا
Å, du som kjenner vår indre tilstand,
ikkje avslør oss
وَعَافِنَا وَاعْفُ عَنَّا
وَكُنْ لَنَا حَيْثُ كُنَّا
Gje oss lette og tilgje oss
og ver med oss kvar vi er
يَا وَاسِعَ الجُـودِ جُـودَكْ
الخَيْرُ خَيْرُكْ وَعِنْـدَكْ
Å, du som er raus i generøsitet, (vi søker) din generøsitet
All godheit er din og eigd av deg
فَـوْقَ الَّـذِي رَامَ عَبْدُكْ
فَادْرِكْ بِرَحْمَتِكْ فِي الحَالْ
(som er) utover det din slave kunne søke.
Så reparer med din nåde akkurat no
يَا عَالِمَ السِّرِّ مِنَّا
لَا تَهْتِكِ السِّتْرَ عَنَّا
Å, du som kjenner vår indre tilstand,
ikkje avslør oss
وَعَافِنَا وَاعْفُ عَنَّا
وَكُنْ لَنَا حَيْثُ كُنَّا
Gje oss lette og tilgje oss
og ver med oss kvar vi er
يَا مُوجِدَ الخَلْـقِ طُـرّاً
وَمُوسِعَ الكُلِّ بِرّاً
Å, opphavsmann til all skapning!
Å, gjevar av all omfattande godleik!
أَسْأَلُكَ إِسْبَالَ سَتْراً
عَلَى القَبَائِحْ وَالْاخْطَالْ
Eg ber deg kaste ned eit slør
over alle dårlege handlingar og dumskap
يَا عَالِمَ السِّرِّ مِنَّا
لَا تَهْتِكِ السِّتْرَ عَنَّا
Å, du som kjenner vår indre tilstand,
ikkje avslør oss
وَعَافِنَا وَاعْفُ عَنَّا
وَكُنْ لَنَا حَيْثُ كُنَّا
Gje oss lette og tilgje oss
og ver med oss kvar vi er
يَامَنْ يَرَى سِرَّ قَلْبِي
حَسْبِي اطِّلَاعُكَ حَسْبِي
Å, du som ser hjartets realitet!
Din merksemd er verkeleg nok for meg
فَامْحُ بِعَفْوِكَ ذَنْبِي
واصْلِحْ قُصُودِي وَالأَعْمَالْ
Så slett med din tilgjeving mi synd
og gjer mine intensjonar og gjerningar rette
يَا عَالِمَ السِّرِّ مِنَّا
لَا تَهْتِكِ السِّتْرَ عَنَّا
Å, du som kjenner vår indre tilstand,
ikkje avslør oss
وَعَافِنَا وَاعْفُ عَنَّا
وَكُنْ لَنَا حَيْثُ كُنَّا
Gje oss lette og tilgje oss
og ver med oss kvar vi er
رَبِّى عَلَيْكَ اعْتِمَادِي
كَمَا إِلَيْكَ اسْتِنَادِي
Min Herre! På deg er mi tillit
så vel som mi avhengigheit er i deg
صِدْقاً وَأَقْصَـى مُرَادِي
رِضَاؤُكَ الدَّائِمُ الحَـالْ
- i ærlegdom, og mitt fjernaste mål
er din evige søte glede.
يَا عَالِمَ السِّرِّ مِنَّا
لَا تَهْتِكِ السِّتْرَ عَنَّا
Å, du som kjenner vår indre tilstand,
ikkje avslør oss
وَعَافِنَا وَاعْفُ عَنَّا
وَكُنْ لَنَا حَيْثُ كُنَّا
Gje oss lette og tilgje oss
og ver med oss kvar vi er
يَا رَبِّ يَا رَبِّ إِنِّي
أَسْأَلُكَ العَفْوَ عَنِّي
Min Herre, min Herre! Sannelig eg
ber deg om å tilgje meg
وَلَمْ يَخِبْ فِيكَ ظَنِّي
يَا مَالِكَ الـمُلْكِ يَا وَالْ
Mi meining har aldri vore tapt om deg
Å, eigar av all dominans, å vaktar!
يَا عَالِمَ السِّرِّ مِنَّا
لَا تَهْتِكِ السِّتْرَ عَنَّا
Å, du som kjenner vår indre tilstand,
ikkje avslør oss
وَعَافِنَا وَاعْفُ عَنَّا
وَكُنْ لَنَا حَيْثُ كُنَّا
Gje oss lette og tilgje oss
og ver med oss kvar vi er
أَشْكُو إِلَيْكَ وَأَبْكِي
مِنْ شُؤْمِ ظُلْمِي وَإِفْكِي
Eg klagar til deg, medan eg græt,
over uretten av mi urettferd og løgn
وَسُوءِ فِعْلِي وَتَرْكِي
وَشَهْوَةِ القِيـلِ وَالقَـالْ
og det vonde av mine gjerningar og mi forsømming
og av mi lunefulle tale
يَا عَالِمَ السِّرِّ مِنَّا
لَا تَهْتِكِ السِّتْرَ عَنَّا
Å, du som kjenner vår indre tilstand,
ikkje avslør oss
وَعَافِنَا وَاعْفُ عَنَّا
وَكُنْ لَنَا حَيْثُ كُنَّا
Gje oss lette og tilgje oss
og ver med oss kvar vi er
وَحُبِّ دُنْيَا ذَمِيمَةْ
مِنْ كُلِّ خَيْرٍ عَقِيمَةْ
og (eg klagar) over kjærleiken til denne klanderverdige verda
som er utan noko godheit
فِيهَا البَلَايَا مُقِيمَةْ
وَحَشْوُهَا آفَاتْ وَاشْغَالْ
I den bur alle prøvingar,
og den er fylt med prøvingar og opptattheit
يَا عَالِمَ السِّرِّ مِنَّا
لَا تَهْتِكِ السِّتْرَ عَنَّا
Å, du som kjenner vår indre tilstand,
ikkje avslør oss
وَعَافِنَا وَاعْفُ عَنَّا
وَكُنْ لَنَا حَيْثُ كُنَّا
Gje oss lette og tilgje oss
og ver med oss kvar vi er
يَا وَيْحَ نَفْسِي الغَوِيَّةْ
عَنِ السَّبِيلِ السَّوِيَّةْ
Å, ve til mi sjel som bedrager
frå den rette vegen;
أَضْحَتْ تُرَوِّجْ عَلَيَّهْ
وَقَصْدُهَا الجَاهُ وَالـمَالْ
ho oppmodar meg stadig
og hennar mål er status og rikdom
يَا عَالِمَ السِّرِّ مِنَّا
لَا تَهْتِكِ السِّتْرَ عَنَّا
Å, du som kjenner vår indre tilstand,
ikkje avslør oss
وَعَافِنَا وَاعْفُ عَنَّا
وَكُنْ لَنَا حَيْثُ كُنَّا
Gje oss lette og tilgje oss
og ver med oss kvar vi er
يَا رَبِّ قَدْ غَلَبَتْنِي
وَبِالأَمَانِي سَبَتْنِي
Min Herre, ho har overmanna meg
og fengsla meg med falske håp
وَفِي الحُظُوظِ كَبَتْنِي
وَقَيَّدَتْنِي بِالأَكْبَـالْ
og i gleder har ho svekka meg
og lenka meg i lenker
يَا عَالِمَ السِّرِّ مِنَّا
لَا تَهْتِكِ السِّتْرَ عَنَّا
Å, du som kjenner vår indre tilstand,
ikkje avslør oss
وَعَافِنَا وَاعْفُ عَنَّا
وَكُنْ لَنَا حَيْثُ كُنَّا
Gje oss lette og tilgje oss
og ver med oss kvar vi er
قَدِ اسْتَعَنْتُكَ رَبِّي
عَلَى مُدَاوَاةِ قَلْبِي
Eg søker din hjelp, min Herre,
i behandlinga av mitt hjarte
وَحَلِّ عُقْدَةِ كَرْبِي
فَانْظُرْ إِلَى الغَمِّ يَنْجَالْ
og oppløysinga av knuten av mi sorg.
Sjå då på tristheita som sirklar.
يَا عَالِمَ السِّرِّ مِنَّا
لَا تَهْتِكِ السِّتْرَ عَنَّا
Å, du som kjenner vår indre tilstand,
ikkje avslør oss
وَعَافِنَا وَاعْفُ عَنَّا
وَكُنْ لَنَا حَيْثُ كُنَّا
Gje oss lette og tilgje oss
og ver med oss kvar vi er
يَا رَبِّ يَا خَيْرَ كَافِي
أَحْلِلْ عَلَيْنَـا العَوَافِي
Min Herre, å beste av dei som er nok!
Send all lette over oss
فَلَيْسَ شَيْئْ ثَمَّ خَافِي
عَلَيْكَ تَفْصِيـلْ وَإِجْمَـالْ
for ingenting er skjult
for deg, smått eller stort.
يَا عَالِمَ السِّرِّ مِنَّا
لَا تَهْتِكِ السِّتْرَ عَنَّا
Å, du som kjenner vår indre tilstand,
ikkje avslør oss
وَعَافِنَا وَاعْفُ عَنَّا
وَكُنْ لَنَا حَيْثُ كُنَّا
Gje oss lette og tilgje oss
og ver med oss kvar vi er
يَا رَبِّ عَبْدُكْ بِبَابِكْ
يَخْشَى أَلِيمَ عَذَابِكْ
Min Herre, din slave er ved din dør.
Han fryktar smerten av din straff
وَيَرْتَجِي لِثَوَابِكْ
وَغَيْثُ رَحْمَتِـكْ هَطَّالْ
og håpar på din belønning
og det stadig rikeleg nedbør av din nåde.
يَا عَالِمَ السِّرِّ مِنَّا
لَا تَهْتِكِ السِّتْرَ عَنَّا
Å, du som kjenner vår indre tilstand,
ikkje avslør oss
وَعَافِنَا وَاعْفُ عَنَّا
وَكُنْ لَنَا حَيْثُ كُنَّا
Gje oss lette og tilgje oss
og ver med oss kvar vi er
وَقَد أَتَاكَ بِـعُذْرِهْ
وَبِانْكِسَارِهْ وَفَقْرِهْ
Han har kome til deg med sine unnskyldningar,
sin brotenhet og fattigdom,
فَاهْزِم بِيُسْرِكَ عُسْرِهْ
بِمَحْضِ جُودِكَ وَالإِفْضَالْ
så overvinn med din lettheit hans vanske -
ved din reine generøsitet og velvilje.
يَا عَالِمَ السِّرِّ مِنَّا
لَا تَهْتِكِ السِّتْرَ عَنَّا
Å, du som kjenner vår indre tilstand,
ikkje avslør oss
وَعَافِنَا وَاعْفُ عَنَّا
وَكُنْ لَنَا حَيْثُ كُنَّا
Gje oss lette og tilgje oss
og ver med oss kvar vi er
وَامْنُنْ عَلَيْهِ بِتَوْبَةْ
تَغْسِلْهُ مِنْ كُلِّ حَوْبَةْ
Velsign han til å gjere ei slik omvending
som vaskar han frå all synd.
وَاعْصِمْـهُ مِـنْ شَرِّ أَوْبَةْ
لِكُلِّ مَا عَنْـهُ قَدْ حَالْ
Beskytt han frå dei vonde konsekvensane
av alt som har skjedd frå han.
يَا عَالِمَ السِّرِّ مِنَّا
لَا تَهْتِكِ السِّتْرَ عَنَّا
Å, du som kjenner vår indre tilstand,
ikkje avslør oss
وَعَافِنَا وَاعْفُ عَنَّا
وَكُنْ لَنَا حَيْثُ كُنَّا
Gje oss lette og tilgje oss
og ver med oss kvar vi er
فَأَنْتَ مَوْلَى الـمَوَالِي
الـمُنْفَرِدْ بِالكَمَالِ
For du er herren over alle
den unike i perfeksjon.
وَبِالعُلَا وَالتَّعَالِي
عَلَوَْتَ عَنْ ضَرْبِ الأَمْثَالْ
I opphøying og høgheit
er du utover noko slått eksempel.
يَا عَالِمَ السِّرِّ مِنَّا
لَا تَهْتِكِ السِّتْرَ عَنَّا
Å, du som kjenner vår indre tilstand,
ikkje avslør oss
وَعَافِنَا وَاعْفُ عَنَّا
وَكُنْ لَنَا حَيْثُ كُنَّا
Gje oss lette og tilgje oss
og ver med oss kvar vi er
جُودُكْ وَفَضْلُكْ وَبِرُّكْ
يُرْجَى وَبَطْشُكْ وَقَهْرُكْ
Din generøsitet, din velvilje og din godleik
er håpa på; din makt og din dominans
يُخْشَى وَذِكْرُكْ وِشُكْرَكْ
لَازِمْ وَحَمْدُكْ وَالِإجْلَالْ
er frykta; din minne og din takksemd
er nødvendig, som er din lovprising og opphøying.
يَا عَالِمَ السِّرِّ مِنَّا
لَا تَهْتِكِ السِّتْرَ عَنَّا
Å, du som kjenner vår indre tilstand,
ikkje avslør oss
وَعَافِنَا وَاعْفُ عَنَّا
وَكُنْ لَنَا حَيْثُ كُنَّا
Gje oss lette og tilgje oss
og ver med oss kvar vi er
يَا رَبِّ أَنْتَ نَصِيرِي
فَلَقِّنِي كُلَّ خَيْرِي
Min Herre, du er min hjelpar.
Lær meg alt det gode i meg
وَاجْعَلْ جِنَانَكْ مَصِيرِي
وَاخْتِمْ بِالإِيْمَانِ الآجَالْ
og gjer dine hagar til min endelege bustad
og forsegl med tru livsløpa.
يَا عَالِمَ السِّرِّ مِنَّا
لَا تَهْتِكِ السِّتْرَ عَنَّا
Å, du som kjenner vår indre tilstand,
ikkje avslør oss
وَعَافِنَا وَاعْفُ عَنَّا
وَكُنْ لَنَا حَيْثُ كُنَّا
Gje oss lette og tilgje oss
og ver med oss kvar vi er
وَصَلِّ فِي كُلِّ حَالَةْ
عَلَى مُزِيلِ الضَّلَالَةْ
Send velsigningar i kvar tilstand
over han som sletta villfarelse,
مَنْ كَلَّمَتْهُ الغَزَالَةْ
مُحَمَّدِ الهَـادِيِ الـدَّالْ
han som gasellen tala til,
Muhammad, vegenvisaren, leiaren
يَا عَالِمَ السِّرِّ مِنَّا
لَا تَهْتِكِ السِّتْرَ عَنَّا
Å, du som kjenner vår indre tilstand,
ikkje avslør oss
وَعَافِنَا وَاعْفُ عَنَّا
وَكُنْ لَنَا حَيْثُ كُنَّا
Gje oss lette og tilgje oss
og ver med oss kvar vi er
وَالحَمْدُ ِلِله شُكْرَا
عَلَى نِعَـمْ مِنْهُ تَـتْرَى
Og all lovprisning er til Allah saman med takksemd
for alle hans velsigningar som aldri opphøyrer.
نَحْمَدْهُ سِرًّا وَجَهْرَا
وَبِالغَدَايَا وَالآصَالْ
Vi prisar han privat og offentleg
om morgonen og kvelden.