هُوَ النُورُ يَهْدِي الْحَائِرِينَ ضِيَاؤُهُ
وَفِي ٱلْحَشْرِ ظِلُّ ٱلْمُرْسَلِينَ لِوَاؤُهُ
Han er lyset som leder de forvirrede med sin glans
Og på Samlingsdagen er sendebudenes skygge hans banner
تَلَقَّى مِنَ ٱلْغَيْبِ ٱلْمُجَرَّدِ حِكْمَةً
بِهَا أَمْطَرَتْ فِي ٱلْخَافِقَيْنِ سَمَاؤُهُ
Han mottok fra det usette en visdom
Med den regnet hans himmel over de to horisonter
وَمَشْهُودُ أَهْلِ ٱلْحَقِّ مِنْهُ لَطَائِفٌ
تُخَبِّرُ أَنَّ ٱلْمَجْدَ وَٱلشَّأْوَ شَأْوُهُ
Og den vitnede sannhet fra ham er finurligheter
Som forteller at ære og ambisjon er hans ambisjon
فَلِلَّهِ مَا لِلْعَيْنِ مِنْ مَشْهَدِ ٱجْتِلَى
يَعِزُّ عَلَى أَهْلِ ٱلْحِجَابِ ٱجْتِلَاؤُهُ
For Gud, hva øyet ser er en scene
Vanskelig for de tilslørte å oppfatte
أَيَا نَازِحًا عَنِّي وَمَسْكَنُهُ ٱلْحَشَا
أَجِبْ مَنْ مَلَا كُلَّ ٱلنَّوَاحِي نِدَاؤُهُ
Å du som er fjern fra meg, men hans bolig er i mitt hjerte
Svar den hvis rop fyller alle retninger
أَجِبْ مَنْ تَوَلَّاهُ ٱلْهَوَى فِيكَ وَٱمْضِ فِي
فُؤَادِيَ مَا يَهْوالْ هَوَ وَيَشَاؤُهُ
Svar den som lidenskapen har tatt over i deg og fortsett
I mitt hjerte hva enn kjærligheten ønsker og begjærer
بَنَى ٱلْحُبُّ فِي وَسْطِ ٱلْفُؤَادِ مَنَازِلًا
فَلِلَّهِ بَانٍ فَاقَ صُنْعًا بِنَاؤُهُ
Kjærlighet har bygget i midten av hjertet boliger
Så for Gud, en bygger hvis konstruksjon overgår i håndverk
بِحُكْمِ ٱلْوَلَا جَرَّدْتُ قَصْدِي وَحَبَّذَا
مَوَالٍ أَرَاحَ ٱلْقَلْبَ مِنْهُ وَلَاؤُهُ
Ved lojalitetens regel har jeg avkledd min hensikt, og hvor herlig
Er de allierte hvis lojalitet har trøstet hjertet
مَرِضْتُ فَكَانَ ٱلذِّكْرُ بُرْاءً لِعِلَّتِي
فَيَ حَبَّذَا ذِكْرَا لِقَلْبِي شِفَاؤُهُ
Jeg ble syk, og minnet var en kur for min sykdom
Så hvor herlig er minnet som helbreder mitt hjerte
إِذَا عَلِمَ العُشَّاقُ دَاءِ فَقُلْ لَهُمْ
فَإِنَّ لِقَى أَحْبَابِ قَلْبِي دَوَاؤُهُ
Hvis elskerne visste sykdommen, fortell dem
For møtet med hjertets elskede er dens medisin
أَيَا رَاحِلًا بَلِّغْ حَبِيبِي رِسَالَةً
بِحَرْفِ مِنَ الأَشْوَاقِ يَحْلُو هِجَاؤُهُ
Å reisende, overbring en melding til min elskede
Med et brev av lengsel som søter dens staving
وَهَيْهَاتَ أَنْ يَلْقَى الْعَذُولُ إِلَى الْحَشَا
سَبِيلًا سَوَاءٌ مَدْحُهُ وَهِجَاؤُهُ
Og langt fra at kritikeren finner en vei til hjertet
Enten i ros eller kritikk
فُؤَادِي بِخَيْرِ الْمُرْسَلِينَ مُوَلَّعٌ
وَأَشْرَفُ مَا يَحْلُو لِسَمْعِي ثَنَاؤُهُ
Mitt hjerte er betatt av den beste av sendebudene
Og det mest ærefulle som gleder mitt øre er hans ros
رَقَى فِي الْعُلَى وَالْمَجْدِ أَشْرَفَ رُتْبَةٍ
بِمَبْدَاهُ حَارَ الْخَلْقُ كَيْفَ انْتِهَاؤُهُ
Han steg i høydene og ære til den mest edle rang
I hans opprinnelse undret skapelsen seg over hvordan hans slutt ville være
أَيَا سَيِّدِي قَلْبِي بِحُبِّكَ بَاؤِحٌ
وَطَرْفِيَ بَعْدَ الدَّمْعِ تَجْرِي دِمَاؤُهُ
Å min herre, mitt hjerte er blottet med din kjærlighet
Og mine øyne, etter tårer, flyter med blod
إِذَا رُمْتُ كَتْمَ الحُبِّ زَادَتْ صَبَابَتِي
فَسِيَّانِ عِنْدِي بَثُّهُ وَخَفَاؤُهُ
Hvis jeg forsøkte å skjule kjærlighet, økte min lengsel
Så det er det samme for meg om det er åpenbart eller skjult
أَجِبْ يَا حَبِيبَ الْقَلْبِ دَعْوَةَ شَيِّقٍ
شَكَا لَفْحَ نَارٍ قَدْ حَوَتْهَا حَشَاؤُهُ
Svar, å hjertets elskede, kallet til den lengtende
Som klaget over den brennende ilden som hans hjerte inneholdt
وَمُرْطَيْفَكَ الْمَيْمُونَ فِي غَفْلَةِ الْعِدَا
يَمُرُّ بِطَرْفٍ زَادَ فِيكَ بُكَاؤُهُ
Og beordre ditt velsignede blikk i fiendenes glemsel
Å passere med et blikk som økte din gråt
لِيَ ٱللَّهُ مِنْ حُبٍّ تَعَسَّرَ وَصْفُهُ
وَلِلَّهِ أَمْرِي وَٱلْقَضَاءُ قَضَاؤُهُ
Ved Gud, fra en kjærlighet hvis beskrivelse er vanskelig
Og til Gud tilhører min sak, og dekretet er Hans dekret
فَيَـٰرَبِّ شَرِّفْنِي بِرُؤْيَةِ سَيِّدِي
وَأَجْلِ صَدَى ٱلْقَلْبِ ٱلْكَثِيرِ صَدَاؤُهُ
Å Herre, ære meg med synet av min herre
Og klar ekkoet av hjertet, som har mye resonans
وَبَلِّغْ عَلِيًّ مَا يَرُومُ مِنَ ٱلْلِّقَا
بِأَشْرَفِ عَبْدٍ جُلُّ قَصْدِي لِقَاؤُهُ
Og gi Ali det han ønsker fra møtet
Med den mest ærefulle tjener, mitt ultimate mål er hans møte
عَلَيْهِ صَلَاةُ ٱللَّهِ مَاهَبَّتِ ٱلصَّبَا
وَمَا أَطْرَبَ ٱلْحَادِي فَطَابَ حُدَاؤُهُ
Over ham være Guds bønner så lenge østvinden blåser
Og så lenge sangerens sang gleder og hans melodi behager
مَعَ ٱلْآلِ وَلْاَ صْحَابِ مَا قَالَ مُنْشِدٌ
هُوَ ٱلنُّورُ يَهْدِي ٱلْحَائِرِينَ ضِيَاؤُهُ
Med familien og følgesvennene, så lenge en sanger sier
Han er lyset som leder de forvirrede med sin glans